Vi må ikke sove

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Erfaringa fra overfallet på Norge 9. april 1940 har aldri vært mer relevant enn nå.

Onsdag var det 85 år siden en av de mørkeste dagene i norsk historie. En katastrofe som førte til ubeskrivelige lidelser for barn, unge og voksne. Kostnaden av fem år med nazistisk okkupasjon av Norge lar seg vanskelig beskrives ut fra dagens virkelighet i Norge.

Vi feirer grunnlovsdagen 17. mai, frigjøringsdagen 8. mai og uavhengighetsdagen 7. juni, men dagen vi burde lære av, er 9. april 1940. Forsvarets slagord er «For alt vi har, og alt vi er». Det er en god oppsummering.

Hvis vi mister vår frihet og blir okkupert, så mister vi «alt», også oljefondet.

Vi må ikke sove. Vi må lære av 9. april. «Aldri mer 9. april» har vært slagord siden 2. verdenskrig, men forståelsen av det har falmet med at de som opplevde krigens grusomheter er gått ut av tida.

Likevel har erfaringa fra overfallet i 1940 aldri vært mer relevant enn akkurat nå. Den som sover i et demokrati, våkner i et diktatur.

Norge doblet forsvarsbudsjettet mellom 1935 og 1940, men oppbygginga gikk for sakte og investeringer i nytt utstyr rakk ikke å bli operativt før angrepet på Norge kom. Regjeringen Nygårdsvoll og Stortinget skjønte faren for krig i Europa og en mer ustabil verden, men handlet for lite og for sakte. Norge var et nøytralt land og et angrep på Norge var utenkelig. Så utenkelig at flere advarsler i tida før angrepet på Norge ble avvist av regjeringa.

MEN vi mistet friheten. Tusenvis døde. Det ble gjennomført et folkemord i Norge. Lærdommen om kostnadene av manglende handlekraft ble svært dyrekjøpt.

Hvorfor har vi ikke lært?

Parallellene til opptakten til 2. verdenskrig er skremmende mange. Det er en fullskala krig i Europa og flere stormakter ønsker både territoriell ekspansjon og imperialistisk kontroll over andre stater. Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten normaliseres. Likevel er både europeisk og norsk strategi i stor grad preget av å «sitte stille i båten» og vente til det går over. Vi har som på 30 tallet vedtatt en dobling av Forsvarsbudsjettet. Virkninga av det vil ta flere år før verktøykassa er til rådighet for å bedre vår egen sikkerhetssituasjon.

Paradoksalt nok var passiviteten bidragsytende til at det fikk utvikle seg til en verdenskrig. Fascismen ble ikke konfrontert verken da eller nå og USAs imperialisme overfor Canada, Grønland og Panama blir ikke tatt alvorlig nok. Framveksten av nasjonalistiske parti i Europa er skremmende.

I september 1939 var 2. verdenskrig en realitet selv om statsministrer Chamberlain i Storbritannia proklamerte «Fred i vår tid» etter et møte med Hitler i Berlin.

DU må ikke sove, men stå opp for demokratiet, dersom vi skal fortsette å være et fritt og selvstendig land nå og i framtida.