Sverre Gullikstad (1927 - 2024)

Sverre Gullikstad sovnet inn 6. mars, 96 år gammel. Han etterlater seg kona Halldis, døtrene Tonje og Åsne og deres ektefeller samt 4 barnebarn.

Sverre, sønn av Ingvald og Marie Gullikstad, vokste opp som nummer fire i en søskenflokk på sju utpå Stormoen i de harde trettiåra. Likevel, sa han selv, var han ikke i stand til å huske annet enn at barndommen var et godt liv. Det var preget av uteliv, vinter som sommer. På vinteren var det skigåing og hopping i de mange bakkene rundt om på Røros og etter hvert også hoppkonkurranser som medlem av Røros a.i.l. Om sommeren var han i flere år gjeter hos familier med gårdsbruk, særlig på Torpet ved Aursunden. Sverre trivdes med å være gjeter selv om kyrne kunne være vanskelige å passe på i soppsesongen, og 50 kroner samt kosten som var betalinga for en hel sommer, kom godt med!

Sverre har i godt voksen alder skrevet mye om sin egen oppvekst og liv, blant annet om hvordan det var å være ungdom på Røros under andre verdenskrig (1940-45). Dette ble til et bidrag i boka «Ung på Røros under krigen» som kom ut i 1998 og hvor Sverre var en av tre redaktører. Om krigen ikke fikk så store menneskelige og materielle skader på Røros, fikk han se de enorme lidelsene den forårsaket i Europa gjennom sin deltakelse i Tysklandsbrigaden. Derfor var det helt uforståelig og til stor sorg at det kunne bli krig igjen i Europa.

Sverre var den første i søskenflokken som gikk realskolen, og etter det handelsskolen til Kristian Foros. Litt tilfeldig begynte Sverre på postkontoret på Røros vinteren 1945, og det ble opptakten til utdanning på postskolen og til en 40 årig lang yrkeskarriere i Postsparebanken hvor han etter hvert ble banksjef for utlån. Da han hadde gått av med pensjon, ble han bedt om å skrive Postsparebankens historie. Det ble til boka «Tanker og minner fra et langt yrkesliv i Postsparebanken», som kom ut i 1995. 

Ved siden av yrkeskarrieren hadde Sverre et sterkt politisk engasjement. Det startet nok allerede med medlemskapet i arbeideridrettslaget på Røros, og utviklet seg på 1950-og 60-tallet til sentrale posisjoner i AUF og i Oslo arbeiderparti. Han satt i Oslo bystyre i tolv år. Disse posisjonene førte ham på mange reiser, innenlands og utenlands, som til India, Jugoslavia, Øst-Tyskland og USA. 

Yrkeskarrieren innebar å flytte til Oslo hvor han har bodd siden. Like fullt var det nok alltid en viss lengsel tilbake til Røros, og han ble en drivkraft i Røroslaget i Oslo. I 2010 ble han hedret med æresmedlemskap. Ønsket om å skaffe seg en hytte på Røros ble mer påtrengende utover 1960-tallet. Han satte inn en kjøpsannonse i lokalavisa og fikk tilbud om hytte både i Nørdalen og i Grådalen. Men det var for langt unna «gata». Lykken ble å bygsle tomt av gårdbrukeren på Pinsti, og i 1969 var Gullbu ved Håelva innflyttingsklar. Hytta har blitt benyttet hvert eneste år siden, både i påske-og sommerferier, og her har det vært mange små og store begivenheter, feiringer og mange besøkende gjennom årenes løp. 

Gjennom hele livet har fysisk aktivitet vært svært viktig. Som pensjonist var han i flere år svært ivrig på martnasdansen i Sangerhuset. Helt til det siste året gikk han på ski i Østmarka, og sommerferien på hytta var rene treningsoppholdet for da var det lett å gå seg en tur på stiene i området. 

Sverre var en barnekjær onkel til mange nieser og nevøer. Det var alltid stor stas når han kom på besøk, med sitt lette og gode humør og full av liv og sang. Da vi vokste til, blehan en kunnskapsrik samtale- og diskusjonspartner om en rekke politiske spørsmål. Han fulgte godt med på det som skjedde, og hadde det veldig vondt da terroren skjedde på Utøya, et sted som nesten hadde vært hans andre hjem på 1950-og 60-tallet. Også dagens verdenssituasjon berørte ham sterkt. 

Det siste året var Sverres liv preget av sykdom. Han var likevel klar på at han ikke ønsket livsforlengende behandling. Han var svært takknemlig for å ha hatt et langt og svært godt liv, i yrkesliv, politikk og ikke minst i familielivet med sin kjære Halldis, Tonje, GeirInge og Eline, og Åsne, Calle, Martin, Mats og Live. Vi lyser fred over Sverres minne. 

På vegne av nieser og nevøer:

Berit Gullikstad