Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 6. desember
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

6. desember
29. november
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Skatt til besvr
Ukas kommentar: Av Anne Sofie Bonde (bilde mangler)

eg flger debatten rundt eiendomsskatten i Rros kommune som kes fra neste r. Det opereres med bde 34 og 37 millioner. Tidligere r har skatten ligget rundt 30 millioner kroner i rene inntekter til kommunen. Uten tvil en kning, alts.
Eiendomsskatten er en forstelig mte for kommunen spe p inntektene sine. S lenge muligheten ligger der, er det vanskelig la vre bruke den nr pengebehovet ker. En fjerning av eiendomsskatt i denne strrelsen, vil selvflgelig medfre voldsomme endringer for kommunens driftsbudsjett, s mye at det ikke er forsvarlig. Men det er samtidig en viktig pminnelse om at innfring av nye skatter er vesentlig enklere gjennomfre enn fjerne en etablert skatt.
Jeg mener likevel det er betimelig stille sprsml ved kningen i eiendomsskatten. Den m vi kunne diskutere uten at det skal trues med nedleggelse av skoletilbud eller sykehjemsplasser. Trussel om slike ekstreme konsekvenser bidrar nemlig til stilne en viktig debatt om kommunens generelle pengebruk. En reduksjon av promillesatsen fra 5,5 til 3,75 er et virkemiddel for sukre pillen, for jeg tror kningen er nskelig, men at man ser for seg et handlingsrom de nrmeste rene med f.eks. en kning p 0,25 promille de neste fem rene, til maksgrensen p 5 promille er ndd.
Nr man vet at eiendomsskatten er usosial i den forstand at den ikke tar hensyn til betalingsevnen til de som skal betale den, br man ha vektige grunner for ke den. Er det helt ndvendig pfre innbyggerne en slik merkostnad? Finnes det ingen muligheter i kommunen til spare 1-2 % av driftsbudsjettet? Og da snakker jeg penger man kan spare uten rre skoler eller eldreomsorg? Min pstand er at
kningen kunne vrt unngtt
dersom viljen til se p innsparinger hadde vrt til stede.
Jeg mistenker at tanker om effektivisering er fravrende hos mange av de som sttter kningen. At
politisk ideologi, hvor man mener at en stor offentlig sektor er best p drive alle funksjoner og tjenester en kommune trenger (les: barnehager, tekniske tjenester, vedlikehold, vaktmestertjenester osv.), str i veien for ndvendige omstillinger og innsparinger. Bare dette ret har vi jo sett nyansettelser man har tatt seg rd til, som ikke er knyttet til verken skoler eller eldreomsorg. SV har i tillegg nsket seg strre stillingsprosent for sin varaordfrer, s penger finnes tydeligvis. unng ke eiendomsskatten burde vre et ml i seg selv, nettopp fordi den rammer hardest for de som har minst rutte med fra fr. Dersom man ikke har gjort knallharde vurderinger av ndvendige nedskjringer innenfor eksisterende rammer, blir resultatet av en skattekning at innbyggerne m betale for politikeres ideologi. Det finner jeg tyngre akseptere enn eiendomsskatten i seg selv. At dette kommer fra de som hevder vre de lavtlnnedes talerr, de som er veldig opptatt av utjevne forskjeller, og som sannsynligvis gleder seg over planlagt kning i barnetrygd p 1000 kr i ret, viser bare at det er forskjell p teori og praksis. Det hjelper lite love penger til gode forml for de som har minst, nr man m finansiere dette med de samme folkenes penger.
Hvis man ikke ser at offentlig pengebruk ikke kan vokse inn i himmelen, s er det bare for oss andre spenne oss fast. Da blir 3,75 promille i eiendomsskatt for smpenger regne, den vil ke til makssats, i tillegg til innfring av nye skatter og avgifter for dekke opp for det politikere alltid omregner i sykehjemsplasser. Det er effektivt stoppe debatten med slike argumenter, nemlig. Hvem kan vre imot sykehjemsplasser, liksom?



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media