Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 4. oktober
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

4. oktober
27. september
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Jeg har ndd et ml
Det gode liv: Av (byrfoto) (bilde mangler)

Beina verker, hodet er slitent, pusten gr ujevnt og svetten sildrer ut av porer over hele kroppen. Jeg smkjefter p den indre stemmen som vil gi seg og presser p videre. Det er oppoverbakke og fortsatt 4 kilometer igjen til ml. Bak meg ligger 17 kilometer asfalterte hovedstadsgater. Publikum str langs veien og heier. Det hjelper. Rop til sttte, oppmuntrende smil og litt medflende blikk. Det er Oslo Maraton og jeg er p vei opp Ullevlsveien. Den er bratt og langdryg. Korte, raske skritt. Se ned og hr p musikken som dundrer i rerommene.
tte mneder tidligere. Det er januar og bikkjekaldt, men jeg har bestemt meg. I r skal det ikke vre like vondt gjennomfre halvmaraton i Oslo, s derfor m det trenes. Gradestokken viser drye 25 minus i det jeg pakker p meg lag etter lag. Til slutt er det kun ynene som er fri for klede. Jeg legger ut p tur og fler meg tff. Det blir Ryrunden og det gr overraskende lett, selv om det er litt galskap trene ute i 25 kalde. Jeg har ndd en milepl p vei mot mitt ml, og ikke minst har jeg seiret mot den indre stemmen som er s flink til poengtere at det er mange fordeler med holde seg innendrs og gjerne p sofaen. Jeg er et steg nrmere mlet.
Jeg har kommet meg opp Ullevlsveien og er p vei ned igjen mot sentrum. Beina er n blytunge og jeg har problemer med strekke ut i nedoverbakkene. Likevel kjennes det bedre ut i r enn i fjor. Januarturen var verdt det. Jeg tenker litt p han som har dratt meg med p tur etter tur, ogs etter at den indre stemmen som har stemt p sofaen egentlig har vunnet. Han skal jaggu meg ha litt av ren han ogs. Uten han hadde nok denne turen vrt ett par hakk verre. Samtidig brenner det godt i beina n. Se ned og hr p musikken.
Det er tidlig mai og skikkelig srpefre. Jeg er igjen p joggetur og denne gangen er alt bare dritt. Jeg har mest lyst til stoppe opp og furte. Jeg er sur, kje og lei. Ved siden av meg lper en srdeles munter kjreste. Han er i storform, tuller og ler. Kess tid tru du at du ska sats p i r da? spr han mens han kikker seg rundt p omgivelsene. Jeg stotrer fram et kort vet itj! mellom all den tunge pustingen. Han ser p meg, smiler og sier I tru du kjem under 2 tima i. Jeg klarer ikke annet enn bli litt glad og et smil tvinger seg fram. Han flger opp med ett par morsomheter til og joggeturen er plutselig ikke s kje lengre. Jeg fortsetter lpe.
Det er 400 meter igjen. Jeg har akkurat passert selveste paradegata opp mot slottet, og har kun innspurten igjen. Det er fullt av folk overalt. Det jubles, applauderes og hoies. Rett fr ml str muttern med kamera fremme og heiarop. Det inspirer til en sluttspurt. Tiden viser under 2 timer. Glede. Stolthet. Sliten. Jeg fr medalje og banan. Jeg klarte det. Jeg er i ml!



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media