Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 6. desember
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

6. desember
29. november
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
vre der, nr man er der!
Det gode liv: Av (byrfoto) (bilde mangler)

Jeg har vrt p en fantastisk fin tur. Jeg har sett mye vakkert. Men jeg faller fort dit jeg alltid har vrt. Jeg ser p menneskene. Og det er alltid interessant. Denne gangen ble jeg meget fascinert over franske kvinners bevegelser. Nr lrer de holde hendene sine med en knekk i hndleddet, nr lrer de bevege hendene sine s elegant. Til tider virker det ikke ptatt, men faller dem helt naturlig. Hodet deres er alltid p skakke nr de prater med menn. Pur unge jenter gjr det ikke. Det er voksne damer som er mest interessante. Jeg satt p en cafe, og stirret (jeg hadde solbriller) p et par som drakk sin kaffe, eller hva de n drakk. Hun med knekk i hndleddet, og en lillefinger kokett stikkende ut. Han mer avslappet, men fullt klar over sin mandighet P bordet ved siden av satt to kvinner. Der var hndbevegelsene annerledes. De gestikulerte og pratet med hele kroppen. Ansiktet deres viste glede, og alvor. Men p bordet med par kunne jeg ikke tolke ansiktsuttrykkene. Jeg kunne ha brukt en dag p sitte slik og sett p menneskene, men det hadde jeg ikke tid til. Det var ting oppleve.
Jeg tror jeg kan si at det er den mest avslappende og behagelige ferien jeg noen gang har hatt. Mulig det var reiselederene fra Rros som gjorde turen s totalt fri for ting som kan g galt Alt gikk som smurt. Eller, n tok gubben meg med p en sykkeltur rett opp i lufta. To kilometer, og litt til, er ikke mye p en strak strekning. Det er noe alle greier. Men her snakker vi oppoverbakker! Jeg peste ikke, jeg fikk heller ikke melkesyre i leggene, derimot var jeg klissblt av svette. S blt at det var umulig se gjennom solbrillene. Jeg nektet ta pause, opp skulle jeg. Jo, jeg gikk litt og trillet sykkelen uten gir, med verdens minste hjul. Og jeg kom opp. Der, p toppen, der den lille ste byen l, viste et stort skilt 30pluss,-i skyggen!!. Jeg tenkte med meg selv, at nr jeg overlevde dette, overlever jeg alt! Jeg var faktisk mest overrasket over at jeg ikke pustet med munnen, eller var andpusten. Jeg har jo ryka noen tir. Kanskje har jeg vd opp lungene til tle bde varme og oppoverbakker.
N er jeg hjemme. Har sagt farvel til den flotte bten og de flotte folka som bodde sammen med oss i bten. Vi har ikke kranglet, bare hygget oss. Og jeg vil anbefale alle ta en slik tur, en gang i livet. Fri til stoppe bten nr du vil. Du er din egen kaptein. Det rareste er at jeg faktisk var ganske stille (til meg vre) S da m jeg ha brukt alle andre sanser, og spart p talegavene!
Ha en fin hstlig torsdag!



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media