Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 6. desember
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

6. desember
29. november
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Frihet m forsvares og forsvinner i mrke
Ukas kommentar: Av (byrfoto) (bilde mangler)

Jeg har nettopp kommet hjem fra min frste tur til Litauen i det srstre hjrnet av stersjen, Knappe to timer i fly fra Gardermoen. Under 3 millioner bor der, mange av dem arbeider her hjemme og Norden.
Landet er bare 1,5 ganger strre enn vrt hjemlige Trndelag, men beliggenheten mellom Europas stormakter og i ruta for mange felttog, har gjort at landet har en dramatisk historie som gr helt inn i vr generasjon. Landet erklrte seg fritt s sent som i 1990 nr de fikk tilbake uavhengighet etter at okkupanten Sovjetunionen falt sammen.
Tre ganger i lpet av 1900-tallet har litauerne klart riste av seg med herredmme fra sin store nabo. Fysiske sporene etter russisk okkupasjon var ikke lett f ye p. Det var tydelig at n var det viktig styrke alle bnd til resten av Europa. Litauen har blitt medlemmer i NATO og sender soldater til Rros om en mneds tid. De har blitt medlemmer av EU og Euro er myntenhet. Russland er nabo i st og sr-vest med enklaven Kaliningrad. Bemerkelsesverdig var at det ikke var et eneste oppslag for turister med russisk skrift. Forklaringen ligger mye i den nre historien.
I Vilnius, hovedstaden hadde russerne med KGB sitt hovedkvarter i en relativ stor, en gang staselig bygning. Vrt besk der som n er museum, ga mye av forklaringen p at landet vender seg vestover og den friheten for individ og folkestyre som vi har. KGB-bygningen var et gufs fra en annen tid, men en tid som alts strakk seg helt fram til 1990. Kjelleren besto av fengselsceller og torturkamre, etasjene fylt med avhrsrom og avlyttingsutstyr. Luftegrd med nettingbur, taleforbud og eget avrettingsrom. Terror og tortur satt i system. Lister med navn p politiske fanger og henrettete frihetskjemper der likene ble lagt ut p gata til skrekk og advarsel. I grunnmuren ut mot hovedgata av navn p partisaner som kjempet og falt for Litauens frihet hogget i steinen. For dette landet varte myrderiene fra andre verdenskrig til langt utp 1950-tallet og friheten kom ikke fr 1990.
Vi husker at et av de avgjrende hendelsene skjedde med kampen om tv-trnet i Vilnius. Makten over folket gikk gjennom kontroll med informasjonen og sensur av media. Vr guide p et det restaurerte slottet Tarkai forklarte at mange litauere fortsatt ikke har lrt seg smile. For smile var farlig i sovjettiden. Det var best ikke komme i kontakt med andre, for mange var angivere. Heller ikke kunne man snakke fritt innen familien, for der kunne det ogs vre angivere og veien til internering og omskolering i Sibir var kort. Kirkens ledere fikk ogs erfare dette.
Ettertanken min var at dette foregikk gjennom hele min ungdomstid, s tett innp oss..
Her p Rros var det ogs folk som s det sovjetiske og kommunistiske systemet som den perfekte samfunnsorden. Det var greit g rundt med merker av Marx, Mao og Lenin, sgar Stalin ble dyrket som ledestjerne. N ledes vr nabo Russland av en person som har ftt sin skolering under det samme regimet og har hatt KGB som lremestre. Forskene p giftdrap i England som er aktuelt om for tiden, springer ut fra samme skolen. Det blir flott se vr felles vestlige militrmakt her om en mneds tid vise styrke til forsvare vre land og verdier. For alt vi har og alt vi er. At frihet trenger fri informasjon og offervilje kan alle se i Vilnius.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media