Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 13. september
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

13. september
6. september
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Eg har vore i kloster
Det gode liv: Av Ivar A. Vaa (bilde mangler)

Langt borte er sane bl, lysebl i dag, hitover er det grnare og disig. Rett framfor meg er et ein heil ker med fenikkelblomst. Eg sit i klosterhagen, ser dalen og kjenner meg som nr venn med sikadene, eller grashoppene om du vil. Dei sender ut sin kvasse lyd i klosterskogen omkring meg fulle av entusiasme og energi. Sprett av stad rett framfor ftene mine, - til ingenstad.
Enda er graset fuktig. Det er tidleg morgon p klosteret. Vi bur der denne veka. Det er berre eg og sikadene her ute i hagen s tidleg. Bak oss ruver murane, plantene, kyrkjetrnet og utstrlinga fr munkane, den gongen dei hadde bn og andakt her. Det er nokre hundre r sidan no, men enda kjennast energien. De kan tenkje dykk kor kraftfullt det er nr eg ruslar inn i klosteret, legg an den djupe stemma og let ein tone fylle rommet, trappene og meg sjlv. Berre ein einaste tone slik eg trur munkane gjorde. Ei kjensle av godhet og energi blir med inn i dagen og flymer som honning innvendig i kroppen min.
P eit kloster i det indre Italia hadde eg det slik. Det er ikkje lengre sidan enn to veker. P mlekurs med 19 andre. Samla til mling, mltid og hygge. Berre vi 20 var der.
Det kan mest hyrast som eg har ramla litt av pinnen, blitt litt munk og vore ute av drift for inntrykk og stimulans fr det eg har rundt meg til vanleg. Det er rett det. Men eg kan forsikre dykk om at det er fint kvile fr kvardag av og til, la vera tenke bakover og framover heile tid, gruble og planlegge, kanskje til og med kjenne eit snev av makteslyse.
Denne veka var det tida akkurat no som var der. Ikkje noko anna opptok oss. Sjlv synest eg det var s herleg. Eg har forresten heilt rett i det. De kan forst dette, de som les, sjlv om det er slik andre stader ogs. Femundsmarka er ein slik plass for mange av oss. Blplassen under Stenfjellet, eller den blanke vassflata p ei tjnn inne i fjellet. Det er den plassen vi er p som er staden vr. Det er der stunda vr skal skapast og det er vi sjlve som kan velge oss det. Mi soleklare meining er at vi har ingen andre stader vera enn akkurat no. D er det lurt gjera stunda god.
Tilbake i kvardagen, saknar eg dei 19 andre akvarellmlarane, sikadene, oreganoen og fenikkel. Men fordundre meg er det dei same lovene for ha det godt som gjeld her ogs.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media