Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 13. september
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

13. september
6. september
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
- Her lukter kristensmanns blod

Det var det de sa, trollene p Hedalsskogen, i flge Asbjrnsen og Moes innsamlede eventyr. Og eventyret minner ikke s rent lite om en del hendelser rrosinger og andre bygdafolk landet rundt stadig er utsatt for. Nedskjringer og sentralisering. By mot land. Distriktskommunen Rros og dets innbyggere minner mye om de to fattige guttene i eventyret, som sttt mtte reke rundt tigge for holde familien i live. Guttene gikk seg vill p vei til Hedalen, og i ferd med bre seg et trygt sengeleie hrer de alts stemmen:
- Det lukter kristensmanns blod. De sentrale myndighetene minner mye om de tre trollene som braser ut av Hedalsskogen. De var s store og digre at hodene p dem var jevnhye med furutoppene. Men de hadde bare ett ye sammen alle tre, og det skiftedes de til bruke; de hadde et hull i pannen, som de la det i, og styrte det med hnden. Den som gikk foran, han mtte ha det, og de andre gikk etter og holdt seg i den frste.
Omtrent slik kan det fles nr lokale tjenester og tilbud bygges ned av noen som kanskje ikke har mer enn et ye p deling, som i tillegg har tunnellsyn, lite breddesyn og sannsynligvis sterkt nedsatt hrsel i tillegg.
Ordfrer, politikere og andre offisielle har mye ta tak i og litt av en kamp kjempe. Sentralisering og lik vektlegging av by og land kan sjelden bli riktig. Ihvertfall for oss som bor i distriktene, og som ofte blir den den tapende part nr motstanderen er sentraliseringstrollet.
S fr vi sj om ordfreren og hans medsammensvorne gjr som guttene p Hedalsskogen i kamp mot trollene, bde de som har dukket opp og de vi garantert fr mte i rene som kommer. Den ene gutten rente foran trolla, mens den andre kom bakfra og hugg det siste trollet i hlen. Smerteskriket fikk det fremste trollet til miste yet. Og trollene truet med det ene etter det andre, den andre verre enn det tredje.
- Jeg er ikke redd for troll og trugsml, sa gutten. - N har jeg tre yer alene, og dere tre har ikke noe, og enda m to bre den tredje, svarte han.
Trollene mtte rope p kjerringa, som kom med to stlbuer og btter fulle av gull for kjpe tilbake yet. Trollkjerringas trusler skremte heller ikke guttene, som fikk sine krav innfridd. Og siden den gang har ingen hrt eller sett noe til Hedalstrollene, som lukter etter kristenmanns blod.
Vrt nske for framtida er at vi gr kraftig i rette med trollene, uansett hvor mye de truer eller lokker med gull og grnne skoger. Sentrale plegg frer i likhet med troll sjelden noe godt med seg, og skepsisen br vre stor fra frste steg i prosessen, s slipper man bli overrasket nr det ender med at vi p bygda fr et drligere tilbud. Slik er det med troll, de tenker mest p sitt eget, og det som ligger dem nrmest. Bygdefolk har de aldri vrt glad i.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media