Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 16. august
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

16. august
9. august
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Nattlige samtaler?

Det hender ganske ofte at jeg fr en uhorvelig trang til snakke om ting som ikke er hverdagslig smprat. Selv om hverdagslig smprat er helt greit. Men s fr jeg alts denne trangen til snakke om noe fantastisk, eller en glimrende ide jeg har ftt i lpet av natten. Det er gjerne gubben det gr utover. I rettferdighetens navn skal jeg unnskylde ham (i blant) for at han ikke gidder hre p meg. For jeg skjnner jo at ville ideer og ekstreme oppfinnelser kan virke slitsomt p folk.
Men i helga, da vi skulle tilbringe en natt p en vakker strand, trodde jeg ikke han kom seg unna en nattlig samtale. Vi pusset tenner og tok kveldsvasken i sjen. Av slikt blir man opplagt og fr finurlige tanker. Himmelen mrknet litt, og alt var duket for mystikk og fantasi. Vel nede i soveposen, la jeg meg godt til rette og begynte prate om livet og dden, og stjerner som fantes, selv om de ikke kunne sees der og da. Jeg l der og s utover et blikkstille vann, mens jeg snakket, og snakket. Ingen svarte!
-Hmm? Jeg forskte klappe han p hodet, men der var ikke noe hodet. -Herre min hatt, det var bare noen tynne pinner der hodet skulle ha vrt, korte, tynne pinner. Ti av dem! Ti tr. -Hallo, ropte jeg, med snev av panikk. En snorkelyd fra fotenden svarte.
-Men hvorfor har du forsvunnet? spr jeg. Gubben vifter litt p det jeg trodde var hodet, men som er blitt til noe annet. - Jeg liker ligge slik, svarer han fra fttene sine
-Jass. Jeg fler meg litt snurt. Men som den gode hustru jeg forsker vre, skjnner jeg at gubben nsker ro og fred!
Opplagt som jeg er, m jeg tvinge frem et nske om sove. For jeg kan ikke ligge der snakke med meg selv. Ikke hele natta, i hvertfall. Hjernen er et merkelig redskap. Jeg sovner!
Tidlig, alt for tidlig vkner vi. Jeg er svett som en maratonlper. Jeg har sovet i ullbukse i en sovepose som tler 40 minus. Og ute skinner sola ubarmhjertig p teltduken. Men dagen er vakker og gubben har ftt tilbake tale-evnen. Han pusler rundt og fikser kaffe og havregrt til meg. N husker jeg ikke hva han snakket om, for p denne tiden er hjernen min avsltt!
Vi mtes omtrent i ti-tiden, da er vi normale p samme tid. Og livet ligger der og venter p en ny vidunderlig nattlig samtale,-med meg selv!
Ha en fin dag, eller natt!



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media