Det er greit å rydde litt begrepene når man snakker om bemanning i barnehager, for det er nemlig to sentralt bestemte normer som skal innføres parallelt til høsten. Pedagognormen, som er en forskrift, sier at det skal være minst én barnehagelærer per 7 barn under tre år, og minst én barnehagelærer per 14 barn over tre år.
Forskriften presiserer også at ett barn til utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder. Bemanningsnormen, som er en lovendring, sier noe om den generelle bemanningen. Det skal være maks tre barn under tre år per voksen, og maks seks barn over tre år per voksen i norske barnehager fra 1.8.18. En av de store svakhetene i normen er at den ikke sikrer denne minimumsbemanningen gjennom hele dagen, og KS har beregnet at normen er underfinansiert med ca. 1 milliard, og kommunene må selv finne penger til dette gjennom å nedprioritere noe annet.
Jeg mener det er en selvfølge at Røros skal oppfylle kravene i disse normene, og presiserer samtidig at det ikke er forbudt å styrke barnehagene ytterligere. Det er klart det må være skikkelig bemanning i barnehagene! Det skal være utviklende, trygt og godt å være barnehagebarn på Røros, og da må vi legge til rette for nettopp det. Ungene har flere våkne timer per døgn i barnehagen enn sammen med sine egne foreldre, og da er det en åpenbart at vi må sørge for at disse timene blir så gode som mulige.
De siste årene har utvilsomt vært preget av sparekniven, i alle kommunale sektorer. Det har gitt resultater i regnskapet, og tidligere års merforbruk er nedbetalt. Driften i Røros kommune er nå på et sunt nivå, om man ser på tallene. Det er selvsagt viktig at man ikke faller tilbake til «gamle synder» der man bruker penger man ikke har.
Det er ting lokalpolitikere gjerne vil bruke penger på, noen ting vi burde bruke penger på, og mange ting vi må bruke penger på. Pengene går fra samme pung. Det er den samme potten som skal brukes til å bekoste utvikling av nye boområder, hølet i asfalten i gata der du bor, raskere saksbehandling, maten til din syke mor på sykehjemmet og skrivebøker på skolen.
Det sier seg selv at man ikke får til alt samtidig, men da er det vi 27 som utgjør kommunestyret som må tørre å prioritere. Jeg mener tiden er inne for å prioritere å styrke primærtjenestene i kommunen, altså barnehage, skole og eldreomsorg. Da kan det faktisk hende hølet i asfalten i gata der du bor må vente enda litt lengre, eller at byggesaken du gjerne skulle hatt svar på i går, ikke blir besvart før i neste uke. Det må vi som politikere være klar over, og du som innbygger være klar over.
Min oppfordring er; bruk deres folkevalgte! Kom til oss når det er noe dere er bekymret over. Spør hvorfor vi gjør som vi gjør, og vær ikke redd for å møte opp på formannskapsmøter og kommunestyremøter, for å høre hvorfor ting blir som de blir. Det er din rett – og vår plikt.