Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 4. oktober
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

4. oktober
27. september
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Br underske fiskebestanden
Overvking av Hittersjen, Hsjen og Haugatjnna i Rros kommune viser blant annet drlig kologisk tilstand og forhyede konsentrasjoner av metaller. Det er ikke underskt om tungmetaller har samlet seg opp i fisken. - Dette er noe som absolutt burde ha vrt underskt, sier Iver Tanem ved Fylkesmannen i Trndelag. Nye underskelser er av interesse, supplerer naturforvalter Hans Iver Kojedal. Fylkesmannen i Hedmark har i samarbeid med blant annet Norsk institutt for vannforskning overvket Hittersjen, Hsjen og Haugatjnna i Rros kommune. Resultatene viser blant annet drlig kologisk tilstand og forhyede konsentrasjoner av metaller.

Tekst: Simen Meisdal

Rdgiver Trine F. Fjsne i Hedmark fylkeskommune opplyser at underskelsene viser at den kologiske tilstanden til vannet i Haugatjnna er drlig. For Hsjen ble konsentrasjonen av nringsstoffer og metaller registrert som lave.
- Den kologiske tilstanden til Hsjen vil derfor justeres, og det ser ikke ut til at det er ndvendig gjennomfre tiltak slik tilstanden er der n, sier Fjsne.
Hittersjen har forhyede konsentrasjoner av metaller. Det er sannsynlig tro at avrenning fra tidligere gruvedrift er hovedrsaken.
- For kunne oppn en bedre tilstand der er det ndvendig gjennomfre tiltak som kan redusere avrenningen av metaller fra tidligere gruveomrder, forteller Fjsne.

Ikke enkelt foresl tiltak
Underskelsen har resultert i rapporten Overvking av vannforekomster i Hedmark og Rros-omrdet i 2017. Naturforvalter Hans Iver Kojedal i Rros kommune forteller at resultatene stort sett er som forventet.
- Blant annet at avrenning fra Storwartzomrdet forurenser Hitterdalsvassdraget vet vi fra tidligere underskelser. Nr det gjelder Haugatjnna, s kom den ikke srlig godt ut i denne ferske underskelsen, kanskje noe drligere enn forventet. Men tjnna kan jo betraktes som et lukket vannsystem som lett pvirkes av avrenning fra omrdene rundt. Overgjdsling som flge av dette er nok det strste problemet. Hsjen tilfredsstiller som forventet miljmlet i henhold til vannforskriften, opplyser Kojedal.
Han forteller at det ikke er enkelt foresl tiltak for n miljmla i verken Hitterdalsvassdraget eller Haugatjnna.
- For Haugatjnna m det vre aktuelt f kartlagt alle kilder til avrenning (gjdsling) og deretter iverksette tiltak for redusere denne. Nr det gjelder Hitterdalsvassdraget s kunne nok avrenning fra Storwartzomrdet vrt redusert noe om man gjennomfrte tiltak som tildekking av forurensa masser og dammer, eventuelt ogs gjennomfrt en form for vannrensing i de mest forurensa bekkene (Prestbekken). Men - slike tiltak er per i dag ikke mulig gjennomfre uten at de kommer i konflikt med kulturminnevernet, forteller Kojedal.

- Det er av interesse
Seniorrdgiver Iver Tanem ved Fylkesmannen i Trndelag sier til Fjell-Ljom at nr det gjelder fisk, s ble det ikke underskt om tungmetaller har samlet seg opp i fisken.
- Men dette er noe som absolutt burde ha vrt underskt, sier Tanem.
Naturforvalter Hans Iver Kojedal i Rros kommune sier at i senere tid kjenner han ikke til at det har vrt underskelser av metallinnholdet i fisk fra Hitterdalsvassdraget eller andre vassdrag i kommunen.
- Men p 90-tallet ble det gjennomfrt underskelser av blant annet sik i Djupsjen. Det ble da konstatert store konsentrasjoner i lever, men ikke spesielt mye i fiskekjttet. P bakgrunn av denne underskelsen ble det da ikke anbefalt spise lever fra sik. Kanskje ikke det store problemet for folk flest, men betenkelig med tanke p andre dyr og fugler som lever av fisk i samme vassdraget. I vrige vassdrag kjenner jeg ikke til at det er gjennomfrt slike underskelser av fisk. f gjennomfrt nye underskelser, spesielt av fisken i Hitterdalsvassdraget, er av interesse, forteller Kojedal.

Drikkevann fra grunnvann
Naturforvalteren antar at ingen benytter vannet fra Haugatjnna som drikkevann.
- Men fra Hitterdalsvassdraget er det nok benyttet. Det er naturlig tenke at vannet er rent i og med at drikkevannet til det meste av Rros sentrum kommer fra Hittersjen. Men - det er viktig f fram at dette drikkevannet tas ikke fra selve Hittersjen, men fra grunnvannet. Her er det ikke slike metallverdier, noe som dokumenteres p bakgrunn av regelmessig prvetaking. Hvor eventuelt skadelig det er drikke overflatevannet i vassdraget har vel mye med mengden gjre, uten at jeg kan si noe om det. Bading og andre aktiviteter kan helt sikkert praktiseres uten at dette medfrer noen helserisiko, sier Kojedal.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media