Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 16. august
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

16. august
9. august
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Blide bnder kan berge bygda
Fjell-Ljom har flere ganger de siste to rene gjort strre artikler p yngre krefter som virkelig satser i Rroslandbruket. Flere grdsbruk har gjort omfattende investeringer for framtida. Lars Erik Sundt i Feragen er intet unntak. En investering p omlag ti millioner kroner og godt samarbeid med andre grdbrukere skal sikre framtida til grdbrukeren sjl. Og ikke minst liv i grenda og ei framtid for kortreist mat i Rrosregionen. - Kan man f bedre distriktspolitikk enn dette, sa Sundt da han pnet sitt nye fjs. Tre generasjoner Sundt nsker velkommen i nytt fjs. Nok en storsatsing i Rroslandbruket hadde markering fr helga. Lars Erik Sundt satser p grdsdrifta, med far som stttespiller og junior som ivrig fjs-syklist.

Tekst: Bjrn Tore Hindklev

P akkurat denne grden i Feragen har det vrt grdsdrift siden 1661, like etter at kobberutvinningen srget for at det ble satt opp ei smelthytte i Feragen. 357 r senere investerer dagens driver, Lars Erik Sundt, nesten ti millioner kroner i sin egen arbeidsplass, og satser p et omrde der mange har gitt opp.
- Det blir ingen levende bygder om vi ikke har et levende landbruk i distriktene, sier bonden fra det staselige nye fjset, som er fullt automatisert og med alle fasiliterer fornyd storfe kan nske seg. Og bonden naturligvis.

Bedre dyrevelferd
- Ja, her er det mjlkerobot, som kyrene sker til ved behov. Vi merker faktisk at de lager mer mjlk med robot enn ved konvensjonell mjlking, forteller Sundt. Og for alle andre som har vokst opp eller vrt p grd i oppveksten, det er slutt p det meste av mkkinga.
- Ja, her gr det en egen mkkskraperobot, som tar det meste av jobben. Men vi m mkke litt likevel, i bsene, men det er ikke som i gamle dager nei, sier en ikke alt for gammel Feragsbonde.
Egen kl-kost har kyrene ogs ftt, som de kan rusle bort til lene seg mot, s starter den automatisk rulle.
- S her kan kjyyn kl seg sjl ja, sier den smrblide feragsingen. Og tro ikke at det bare er nyfjset som gjr han blid. De som kjenner han fra fr vet at dette er en av de blideste i distriktene, og en udelt positiv type. Sjl nr det gr litt trtt for favorittlaget.
Over fjsdra henger velkomsthilsen fra Anfield, Liverpools hjemmebane, slik at ingen skal vre i tvil om hvor en del av hjertet til Lars Erik Sundt hrer hjemme. Resten av det er sterkt opptatt i Feragen, av lokalt landbruk og av dyra han har ansvaret for.
- Dyrevelferden er helt klart bedre n, med det nye fjset. Jeg har nesten ikke hrt et raut fra fjset siden vi flyttet inn i november i fjor. Her trives dem godt, har det fritt og med mulighet for mye bevegelse. De har tilgang p mat dgnet rundt og velger sjl nr dem trenger mjlkes. Dyrene er mye roligere enn fr, s dette m vre helt topp, sier han med et smil.
I r har han 28 mjlkekyr, men utvidelsen er allerede igang. For med en investering i oppunder 10 millioner kroner, p kjp av kvoter, utstyr og nytt fjs m han ogs tjene penger.
- Vi produserer omlag 240 tonn mjlk i r, men neste r skal vi ke med 100, s da ender vi opp med 40 mjlkekyr og 340 tonn mjlk produsert neste r. Da er vi der vi skal vre, sier den blide bonden.
I bakgrunnen tusler sjlen p grden, far og tidligere sjefsbonde, Arnfinn Sundt. Han sto forvrig for det forrige lftet p grden, da gammelgrden ble restaurert det frste tiret p 2000-tallet.
- Ja, nei, jeg har ikke pensjonert meg helt enn nei, svarer han nr vi spr om han har blitt arbeidsledig.
- Jeg har ansvaret for ungkyra, som vi har 20 av i gammelfjset, forklarer han. Og gammelfjset er alts ikke det fra 1600-tallet, for det fins faktisk enn det ogs. Grden har n fire generasjoner fjs, fra 1600-talls stil til 2018-versjonen.
Ogs det som nettopp har blitt gammel-fjs skal oppdateres med blant annet montere spaltegulv.
- Men vi fr ikke til gjre alt p en gang, s det blir etterhvert, sier han.
Karlsgrdens historie
Navnet Karlsgrden fikk grden i 1884 da Anders Karlsen Sundt kjpte grden. Det er hans etterkommere som i dag driver eiendommen.
Da Anders Karlsen kjpte grden, kom ogs musikken og dansen til grds. Snnen til Anders, Litj-Kalsen tok seg kone fra spellmannsslekt, Gjertrud Feragen fra Stor-Monsgrden. Det var mye kontakt mellom Karlsgrden og Vintervollen, blant annet Anna og Peder Nyhus.
Etter dette har det hele tiden vrt et rikt spellmannsliv p grden. Noe som ogs dagens bonde p Karlsgrden har med seg. Det er mange som har dansa etter fela til ny-fjseieren p Karlsgrden.
Arvtageren den smrblide blir heller ikke arbeidsledig sjl om modernisering og automatisering er til mye hjelp.
- Med dagens drift s er vi kanskje snart i nrheten av ei vanlig arbeidsuke i timebruk, sjl om det blir kvelds- og helgearbeid lell, sier han. Og med investeringene i nyfjset m sjefen p grden st p likevel.
- Ja, jeg kommer ikke til bytte jobb med det frste nei, sier han og flirer godt. Arbeidsvegen de neste 25 ra er brolagt med mjlkekyr og grdsarbeid.
- Investeringene gjr at dette er min faste arbeidsplass ja, og det skal g konomisk, sier han, og med kone og barn p plass. Samarbeid med nabobonden om investeringer i rundballeutstyr er en av mtene f til en konomisk forsvarlig drift i kombinasjon med modernisering og automatisering.

Store endringer
- Jeg samarbeider med Arne Jrgen Melien om rundballeutstyr, og vi slr alt gras i fellesskap. Slik halverer vi kostnadene vre bde p investering og kostnader ellers, forklarer Sundt.
Han roser ogs Rrosbanken som er en viktig brikke i byggingen av nyfjset.
- Uten Rrosbanken ittno fjs, slr han fast. Med en million kroner i sttte fra Innvoasjon Norge, sier det seg sjl at bonden har mtte ta i noen tak og ta noen sjanser sjl. Og hva endrer seg i yrket nr man legger om slik?
- Disponering av arbeidstida er naturligvis det vi merker det best p. Her er det store endringer, og tradisjonen med at bonden mtte mjlke morgen og kveld forsvinner jo med mjlkerobot. Ogs tror jeg som nevnt at dyrevelferden blir mye bedre, og vi fr mer mjlk, utdyper han.
- Ogs har vi vrt opptatt av bruke mest mulig lokale leverandrer, som Feragen maskin og Rr p Rros. Vi vet fra fr at jordbruket skaper store ringvirkninger i lokalmiljet, bde hos Rrtos slakteri, Rrosmeieriet, trnasportbransjen, hos elektrikere og forhandlere av mange slag. S at det er viktig opprettholde et aktivt landbruk i Rros er ikke vanskelig forst, sier Sundt.

Byggetid p ett r
Ogs bankmann Erling Skogs er storforbyd med at Rrosbanken kunne bidra til realisere framtidsfjset i Feragen.
- Vi er i hvert fall med p to av tre andre store utbygginger i landbruksnringa p Rros, og det er viktig for oss bidra. Vi vil vre med p prosjekter der det lar seg gjre, sier Skogs. Han var p plass sammen med de andre leverandrene og arbeidsfolket p spekemat og kake i forrige uke.
Og sjl om prosjektet har vrt et langsiktig arbeid er det omtrent nyaktig et r siden Sundt hadde dugnad med kompiser og tok ned bjrk der det i dag er fjs. Feragen maskin kom inn p mai og srget for gravearbeidene. Og den fjortende november var det klart for innflytting for mjlkekyrene.
Og nr historien har kommet s langt, s er det egentlig bare det viktigste sprsml som str igjen.
- Hvem vinner Champions League i r Lars Erik Sundt?
- Er det noe lure p da, flirer Feragsbonden og ler lenge og vel.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media