Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 6. desember
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

6. desember
29. november
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Godt integrert - drlig betalt

Av 424 innvandrere i Rros kommune var 107 arbeidsinnvandrere. Sverige er det dominerende opprinnelsesland, med Litauen og Bosnia hakk i hel. Innvandrerne har ogs hyere sysselsettingsgrad enn befolkningen for vrig, men ligger langt bak p lnnsniv. Les mer om innvandrerne i Rros i dagens avis.

Tekst og foto: Bjrn Tore Hindklev

Av 424 innvandrere i Rros kommune var 107 arbeidsinnvandrere. Sverige er det dominerende opprinnelsesland, tett fulgt av Litauen og Bosnia-Hercegovina. 286 av innvandrerne er fra Europa, og innvandrerne har hyere sysselsettingsgrad enn befolkningen forvrig - men tjener 20 prosent mindre.
Det viser statistikk fra Intergrerings og mangfoldsdirektoratet.

16 prosent svensker
Statistikken for 2016 viser at Rros hadde 68 svenske innvandrere, 46 fra Litauen, 34 fra Bosnia- Hercegovina, 22 fra Eritrea og 20 fra Syria. De neste gruppen er Kroatia (20), Tyskland (16), Danmark (17), Polen (15), Russland (12), Nederland (12), Bulgaria (11), Kosovo (11) og Thailand (10).
Statistikken viser ogs at flertallet av innvandrerne er fra Europa ekslusive Tyrkia, med 286 personer. Asia inkludert Tyrkia har 34 innvandrere, og Afrika har 55. Ni har innvandret fra Nord-Amerika og Oseania, mens fem kommer fra Sr- og Mellom- Amerika.

Manneoverskudd
Kjnnsfordelingen er nesten helt jevn blant innvandrerbefolkningen, med 211 menn og 213 kvinner. Blant den resterende befolkningen er det flest menn, 2.649 mot 2.550 kvinner.
40 prosent, eller 172 av innvandrerne har botid lenger enn ti r, og 111 er fra EU/Efta-land eller Amerika/Oseania. 61 er fra st-Europa utenom EU, Asia, Afrika og Oseania/Sr/Mellom-Amerika. Det har kommet 173 innvandrere de siste fire rene, hvor av 93 kommer fra Eu/Efta-land mm og 80 fra den vrige gruppen.

Bedre utdannet
Blant innvandrerne har 42,5 prosent utdanning fra universitet eller hgskole, mens prosenten for resten av befolkningen er 31,3 prosent. Nr det gjelder videregende skole er innvandrerbefolkningen langt bak den resterende befolkningen, med 34,5 prosent mot 54,3 prosent.
Blant personer fra 30 til 66 r med grunnskole som hyeste utdannelse er prosenten nesten helt lik mellom kvinnene med henholdsvis 13 prosent for innvandrerkvinnene og 13,6 prosent blant befolkningen forvrig. Blant mennene er prosenten 24,6 prosent for innvandrerne og 14,09 prosent for resten av befolkningen.

Kvinnene hyest utdannet
Men som vi ser av forrige avsnitt, nr vi ser p personer fra 30 til 66 r med videregende som hyeste utdanning ligger kvinnene i befolkningen forvrig langt foran innvandrerkvinnene med 46,8 prosent mot 27,6 prosent. Forskjellen er ogs stor blant mennene med henholdsvis 46,8 prosent og 40,6 prosent.
Samme tall for de med universitet og hyskole som hyeste utdanningsniv er kvinnenes domene i begge leire. 51,2 prosent av innvandrerkvinnene, mot 34,8 prosent for mennene og i befolkningen forvrig 39,2 prosent for kvinner og 22,9 prosent for mennene.

70 prosent i arbeid
Nr vi ser p sysselsettingsgrad blant innvandrerne p Rros ender de p en sysselsettingsgrad p 70,1 prosent. Befolkningen unntatt innvandrerne ender p 67,6 prosent sysselsettingsgrad.
Arbeidsinnvandrerne har naturlig nok hyest sysselsettingsgrad med 85 prosent, for menn og 77,8 prosent for kvinner. Blant flyktningene har vi en sysselsettingsgrad p 72,7 prosent for menn og 63,2 prosent for kvinner. For familieinnvandrende er tallene 56,8 prosent for menn og 68,4 prosent for kvinnene.
For innvandrerne med mer enn 10 r botid er sysselsettingsgraden p hele 81 prosent, for de med botid mellom fem og ni r er graden 78,4 prosent og for de med botid opp til fire r er prosenten 54,2 prosent.

Mer sysselsatt med rene
Ser man p landbakgrunn er innvandrere fra vestlige land lavest sysselsatt de frste rene, og ligger p 66,7 prosent fra fem til ni r, mot 84 prosent sysselsatte fra Eu/Efta mm. Men denne gruppen rykker i fra i gruppen med botid over 10 r med 82,8 prosent sysselsatte mot 80 prosent i den vestlige gruppen.
Ser vi p arbeidsledige etter landbakgrunn er det gruppen med innvandrere fra EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand som har hyest ledighet med fire prosent, mens i gruppen med innvandrere fra st-Europa utenom EU, Asia (inkl.Tyrkia), Afrika, Sr- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand er ledighetsprosenten 2,1 prosent. Sett hele befolkningen under ett er ledigheten p 1,3 prosent.
Ser vi p landopprinnelse er det innvandrerne med asiatisk opprinnelse som er lavest sysselsatt med 41,5 prosent. Deretter flger opprinnelsesomrde Afrika med 45,7 prosent sysselsatte og Sr- og Mellom-Amerika (66,7 prosent sysseslsetting). Sysselsettingen sett alle under ett ligger alts p 70,1 prosent.

Stor lnnsforskjell
Lnnsmessig er det stor forskjell p innvandrere og befolkningen forvrig. Mens medianinntekten for befolkningen unntatt innvandrere ligger p 354.000 kroner m vi mye lenger ned for alle grupper innvandrere. Samlet sett for alle gruppene ligger medianinntekten p 285.600 kroner.
Innvandrere fra Eu/Efta-gruppen ligger p 296.200 kroner mens gruppen st-Europa/Asia/Afrika ligger p 264.200 kroner.
9,3 prosent, eller omlag 39 personer, mottar sosialhjelp blant innvandrerbefolkningen, mens tallet for befolkningen forvrig er 2,5 prosent, eller omlag 140 mennesker.
Rros mottok 19,5 millioner kroner i tilskudd fra Intergrerings og mangfoldsdirektoratet for statistikkret 2016. 7,1 millioner kroner var integreringstilskudd for r 1, mens 9,8 millioner kroner var integreringstilskudd for r to til fem. 2,4 millioner kroner var tilskudd til opplring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media