Dagens Næringsliv bragte til torg en av de morsomste nyhetene noen sinne, om den fulle og krakilske mannen som politiet måtte ta hånd om. ”Mannen ble kjørt hjem til en venn av politiet”, sto det. Det virker som politiet i dag har dårlig venner, eller vil sine venner vondt. Det sjelden jeg leverer fulle krakilske folke hjemme hos mine venner. Eller så var det vel en slags praktisk spøk (practical joke). Håper politets venn ihvertfall hadde en viss erfaring med å ta seg av fulle og krakilske menn.
Avisa Nordlys skrev for en tid tilbake sannsynligvis om politivennen vi nevnte ovenfor; ”han ble i tillegg dømt for å ha drevet med hasj og for å ha kjøpt 75 liter hjemmebrent av dommerne i Senja herredsrett”. Ut med dommern sier nå jeg. Det er deilig å være norsk i Danmark, heter det. Men også her er det ugler i lovens lange arm, eller hva det nå heter; ”Aftenens foredrag handler om hvordan man undgår at blive bestjålet af overbetjent Larsen”. Betryggende. Så vet vi hvem vi skal unngå altså.
Aftenposten kom med følgende oppklarende melding for noen år siden; ”En død elg ble sannsynligvis drept av ulv torsdag”. Jeg kan bare si meg enig med tv-reporteren som meldte ”det er vel som musikk i dine øyne dette vel?”. Ja – det er faktisk akkurat det det er.
Ernst A. Lersveen opplyste jo oss en gang om at ”når Erik Nevland scorer blir det mål”, mens Terje Dalby har servert perler som; ”han gikk gjennom forsvaret som smør” og ”jeg er ikke helt sikker på at jeg ikke er uenig”. For å si det slik; det er ikke jeg heller. Javelnei.
Nå skal jeg ikke tvære ut dette med språk og feil i det uendelige. Jeg skal bare si meg enig med Kjell Magne Bondevik; ”Jeg tegner ikke noe rosenrødt sort/hvitt bilde av situasjonen”. Det gjør heller ikke de mange nye oppslagene på norske nettaviser, som ofte slipper gjennom en del underlige tekster. GD.no skrev for ei tid tilbake at «Venneforeninga Hjerterom har utviklet seg i en negativ retning». Men huff og lell. Ringerikes blad kunne melde at «Lærer-Rune har ingen elever som heter det samme som seg». Nei heldigvis, hvem kaller sønnen sin for Lærer-Rune? Sunnhordaland kunne melde at «Mus åt opp Olga sin melkerull» (flaks det ikke var omvendt... eller ikke?), mens Askøyværingen slo opp at «Stor hund gjekk rundt uten band», før iFinnmark meldte om en kvinne som var «væpnet til puppene», og avisa Sør-Trøndelag fant plass for saken «Steinar finner ikke dongeribuksa si».
Jeg nøyer meg med å avslutte her, knapt væpnet, ikke spesielt rømt, annet enn opprømt, ikke satt i bånd og ikke dødsdrept av ulv. Men i høyeste grad stappmett på språklige retter. Les vel til neste gang.