Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 131 år. 1886 - 2017
Torsdag 7. desember
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

7. desember
30. november
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Lysere dager blir det ihvertfall

For meg handler ikke jula om gaver, ei heller om Jesu fdsel. For meg handler jula om vinterpulsen. Den vi her i landet mot nord har levd med siden tidenes morgen. N som vi er i tidenes litt utp dagen er det verdt hedre vinterpulsen.
I disse dager skal julelet vre ferdig brygget, all maten er klar p stabburet og alt er klart for et par meder i helt annet tempo enn resten av ret. I et barskt klima som det nordiske er vr, sommer og hst hektiske perioder for klare sikre et livsgrunnlag.
Nr alle avlinger er i hus, vinterveden lagret og mrket har senket seg faller vi til ro. Egentlig. Fra desember og godt gjennom februar skal vi egentlig langt p vei ha gtt i dvale. Eller mer riktig, vi skal egentlig g i hi.
Vi skal fortelle historier om slekters gang og tidligere heltedder. Vi skal bedrive hndarbeid, reparere selety og verkty, fyre og kose oss med forrdet som vi har samlet hittill i r.
I frste rekke venter vi, ikke p advent, men p at sola skal snu. Denne dagen har vrt en av de viktigste for oss her nord gjennom alle generasjoner. Dagene blir lysere og vi sikter oss framover til vrmneden, da arbeidsret starter igjen.
Vintermnedene skal brukes til hvile og oppladning, oppfeting og planlegging. Drmmer om det som kommer og mimring om det som var.
S fr det bare vre at advent, som kommer fra Adventus, Redemptoris, betyr herrens ankomst. Som mange andre urtidsreflekser som henger med oss fra tidenes morgen, har nye religioner ogs lagt seg paralellt med de gamle merkedagene. Mens kristenfolket venter p herren, som alts har fdselsdag p juleaften, ventet forfedrene p solsnu. Da skulle de hjelpe sola snu, og vre grei med bde underjordinger og overjordninger, som p slike dager ofte var mer tilstede enn ellers i ret.
Om herren defineres som sola, den livgivende frelser som vi ikke kunne klart oss uten, ser man lett likhetstegnene. Religionene har sitt utspring i urmenneskets behov for forklaring og definerte rammer, og religionenes tidslinjer faller naturlig nok sammen med planeten og universets rytmer.
Men alts. La n religion vre religion, uansett om du er kristen, muslim eller hedning. Advent er verdt vente p. Solsnu likes. Og juleaften. Lft blikket opp fra religionsbekjennelsen og la oss bekjenne at vi alle er mennesker p den samme planeten.
Kanskje kan akkurat denne solsnuen utgjre et tidsskille der vi slutter drepe eller plage hverandre med bakgrunn i gamle historier og vrangforestillinger. Det er lov hpe, men det er nok et sikrere stikk at om tre uker blir dagene lenger og kveldene lysere. Igjen. Nyt det, s kan vi sammen hpe at verden blir litt bedre for alle sammen neste r, uansett religion, bosted, hudfarge eller kjnn.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media