Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 131 år. 1886 - 2017
Torsdag 7. desember
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

7. desember
30. november
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Nring i utmark, fra konflikt mot lsninger

I r har vi markert 100 r for samisk samling om identitet og kultur. Den mest samlende virksomhet som kulturbrer er den samiske tamreindrifta. Det er en nring som utnytter naturressurser fra utmarka som ellers ville bli ubenyttet. Produksjon av mat, sunn mat som har vrt p nordmenns matfat i mer enn ti tusen r, og kjtt som vi av kostholdsrsaker br ha mer av p vre matfat i vre dager.
Ettersom bruken av utmarka ker fra andre virksomheter i landet vrt, blir den arealkrevende reindrifta presset og mister tilgang til fjellomrder. Selv om beiting i utmark fra tradisjonelt landbruk har blitt redusert, s bidrar kende velstand og mer fritid for folk, at det bygges flere fritidsboliger og at folks ferdsel i fjellet ker. Innen distriktslandbruket dyrkes nye arealer i randsonen rundt reinbeiteomrdene opp der det burde etableres gjerder som holder reinen ute. Grensene for reinbeitedistriktene er trukket opp for hundre r siden ut i fra landbrukets eiendomsgrenser og behov. Disse grensene er verken naturlige eller mulig gjete rein etter. Vi ser at konfliktnivet mellom jordbruk og reindrift ker, srlig i nromrdet vrt og det vrige srsamiske omrdet.
Det er mange nsker om kt utnyttelse av utmarka og fjellvidder. Det er ikke enkelt tildele reindrifta nye arealer. Det er potensielle konflikter med jaktinteresser og andre friluftsaktiviteter, hytteomrder, kraftutbygging med vind og vann. Det er i nasjonens interesse at felles bruk av utmark og fjell blir mer vanlig. Vi trenger vite mer om hva som er ellers kan bli tlt virksomhet i arealer som kan deles med reindrifta.
Rros er i dag et senter for srsamisk reindrift, og sidaene i Rros-distriktet er de mest effektive og lnnsomme bedriftene innen reindrifta i landet. Rros er ogs senter for reindriftsadministrasjonen i Sr-Norge organisert gjennom fylkesmannen i Sr-Trndelag. For at vi skal f mer kunnskap om muligheter og reduksjon av framtidige konflikter mellom reindrift, landbruk og reiseliv, mener jeg at det br etableres et FOU-prosjekt med dette forml p Rros.
I kommunestyret 27. april i r ble reist en interpellasjon om felles beite og gjerdeplikt i Rros kommune. Der ble det vedtatt at formannskapet skulle oppnevne en arbeidsgruppe hvor begge primrnringene skulle vre representert. Det har ikke skjedd, noe som frte til at saken har havnet i kontrollutvalget. En rsak til at det ikke har skjedd noe, er at dette er et srlig komplisert og rhundrer gammelt konflikttema. Vi kan ikke grave oss ned og si at dette er en ulselig konflikt. Vr generasjon m bidra til bedre sameksistens mellom to viktige nringer. Vi m bidra til at begge nringer kan produsere mer etterspurt god lokal mat. Skal vi f til dialog og enighet ogs i en arbeidsgruppe m det framlegges fakta som begge grupper aksepterer. Derfor blir et forskningsmilj som nevnt her p Rros et viktig og riktig bidrag til at vi kan f til en bedre framtid for begge nringer.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media