Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 131 år. 1886 - 2017
Torsdag 19. oktober
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

19. oktober
12. oktober
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Om utjevne forskjeller
Ukas kommentar: Av Anne Sofie Bonde (bilde mangler)

Det nrmer seg valg, og i innspurten av valgkampen vil vi f hre mye om forskjeller. Et samfunn med lite konomiske forskjeller har positive og stabiliserende egenskaper ved seg. Mye av bakgrunnen for en fungerende velferdsstat som Norge er nettopp at vi HAR sm konomiske forskjeller. De politiske partiene er ikke veldig uenige om det. Men, som alt annet i politikken, er virkemidlene for opprettholde sm forskjeller, ulike.
Det er viktig med en god fordeling av ressursene. tti prosent av omfordelingen av ressursene skjer gjennom velferdsstaten, med barnehager, gratis skole, gratis helsevesen osv. Bare 20 % av omfordelingen skjer gjennom skattessystemet vrt, og kun 1 % av omfordelingen skjer gjennom formuesskatten. Enkelte partier gir inntrykk av at kning av formuesskatten er det eneste saliggjrende for sikre god omfordeling, nr det i realiteten er veldig mange andre veier til Rom.
kte forskjeller oppstr ved at de rikeste blir rikere og/eller de fattige blir fattigere, eller at det blir flere personer i gruppene. For meg er ikke forskjeller isolert sett et problem. I et samfunn der alle er millionrer og noen blir milliardrer, fr vi ogs kte forskjeller, uten at jeg ser det store problemet med det. Jeg har et mye strre problem med at barn vokser opp i fattigdom enn om Rkke har 10 eller 20 milliarder. I stedet for bare snakke om kte forskjeller som argument for ke skattene, burde vi utfordre politikerne til snakke om hvordan de tenker redusere antall fattige.
Hvis lsningen skal vre bruke skattepengene fra de rikeste og gi til de fattige; Hvor mye tenker man det er lurt ta fra de med mest formue? Hva skal pengene brukes til? Slik det er n kan det virke som tankevirksomheten slutter ved at man tar fra de rikeste, og ferdig med det. Hva skjer videre? Hva eller hvor mye skal de med lavest inntekt f ekstra? Tyve tusen i ret, femti tusen i ret? Gratis barnehage? Ferie? Hva skjer i s fall med de som jobber i dag og som tjener tretti tusen mer enn familien som defineres som fattig? Skal de ogs f mer nr flere goder fordeles? Hva skjer med lysten til bidra gjennom arbeid for disse, hvis man sitter igjen med like mye eller lite?
Fattigdomsgrensen er en beregnet strrelse basert p medianinntekten i samfunnet.Fattigdom er en relativ definisjon, den sier ingenting om opplevelsen av vre fattig. Den sier ingenting om hvor du bor og hvilket kostnadsniv familien har. Den sier heller ingenting om hvor ulike prioriteringer foreldre har for konomien sin og hva som kommer barna direkte til gode. Definisjonen p fattige barn er ganske vanskelig uten disse aspektene. Derfor er lsningene heller ikke lette. Svaret kan ikke ene og alene vre skatteskjerpelser. Et samfunn der lnnsinntekt alene skal definere likhet, men der kostnadsniv p faste utgifter og privat forbruk ikke spiller inn, er hverken rettferdig eller brekraftig. Svaret kan heller ikke vre stenge ute alle mennesker i nd og fattigdom som innvandrer til landet vrt, og som faktisk er hovedrsaken til at ulikehetene ker.
Et samfunn uten forskjeller finnes ikke. Nr Rdt snakker om skatte de rike og redusere forskjeller, s nsker de seg primrt et kommunistisk samfunn der staten og de politiske lederne skal styre kapitalen. Der samfunnstoppene p papiret ikke ndvendigvis har store inntekter eller formuer, men privilegier i massevis, med fri tilgang til goder og tjenester, som absolutt ikke er likt fordelt! Utjevning av forskjeller handler i strre grad om redusere privat eierskap enn fjerne fattigdom der i grden. Det er vel f samfunn som kan sl de kommunistiske nr det kommer til hvor fattig den jevne borger kan bli. Men det er kanskje bedre at alle fr det drligere s lenge ingen tjener bedre enn andre?
Norge et av landene i verden med minst konomiske forskjeller, s problemet br ikke bli hovedsak i valgkampen. Gi oss noe annet enn skatt snakke om. Fortell oss for eksempel hva velferdsstaten skal gjre mindre av, s vi vet at stemmen vr gr til noen som evner tenke konsekvenser! De som kun nsker ke offentlige utgifter uten presentere hvor det skal strammes inn, er jeg lei av. Det blir for enkelt.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media