Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 131 år. 1886 - 2017
Torsdag 17. august
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

17. august
13. juli
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Elefanten i rommet
Ukas kommentar: Av Anne Sofie Bonde (bilde mangler)

F tr si noe om det, og enda frre vil mene noe om det offentlig. Verdens beste land bo i har enorme utgifter p hyt sykefravr. Politikere vet systemet er modent for innstramminger, men det vil vre politisk selvmord gjre noe med det. Venstre ymtet fremp for en stund siden, og de ligger ikke spesielt godt an om dagen
I norsk politikk fr man applaus for bruke penger, og halshugget for det motsatte. Nr inntekter og utgifter ikke samsvarer, m man ke inntektene eller kutte kostnader. I privatkonomien m man kanskje ta noen ekstravakter, alternativt kutte mnedlige utgifter. S ogs i samfunnskonomien. Med lavere oljeinntekter til staten, er skattekninger en vei for ke inntektene. Bde bedrifter og enkeltpersoner kan bidra med mer penger til statskassen. P den andre siden m vi kunne diskutere hvor vi kan redusere kostnader uten at ramaskriket umiddelbart vekkes! En kombinasjon av fornuftige skatteordninger hvor de med mest, bidrar mest, OG en innstramming av goder gitt til alle, for bedre kunne ivareta goder for de som behver det mest, er veien g.
Vi m innfre karensdag(er). Man m trekkes i lnn ved frste fravrsdag(er). Nr ropene fra de ivrigste motstanderne kommer med beskyldninger om at man nsker ta de svakeste, vil jeg be om en mer rasjonell debatt. Jeg kjenner ingen som nsker ta de svakeste blant oss. Helt rlig. Ingen. Men jeg er av den oppfatning at de fleste i arbeid tler ta noe mer av byrden ved korttidsfravr, og at det i denne gruppen er mye penger hente p flytte en bitteliten del av regningen fra stat og arbeidsgiver over p de ansatte. I trepartssamarbeidet Norge er viden kjent for, er det alts ikke tre, men kun to av partene som skal dekke kostnadene ved fravr?
Mange av de reelt svakeste (hvis vi tenker fattigste) er faktisk ikke i arbeid i Norge i dag, s de blir ikke rammet av karensdager. De reelt svakeste (hvis vi tenker sykeste) kan ivaretas med srskilte ordninger som verner dem for konsekvensene av karensdager. Fritak for betaling av lnn i arbeidsgiverperioden eksisterer i dag. P samme mte som man i enkelte tilfeller skjermer arbeidsgivere for konomiske kostnader de frste 16 dagene av fravr, kan man skjerme syke arbeidstakere gjennom ikke trekke i lnn. Jeg pstr at det sjelden er de med alvorlig eller kroniske lidelser som misbruker systemet. Min erfaring er at de som har reelle behov for tilrettelegging eller kroniske plager, faktisk har hy terskel for vre hjemme ut over det som er planlagt i oppflgingsplaner og sykmeldinger. Ordningen vil dermed treffe folk flest, som verken er svak, fattig eller syk. Og den vil redusere skulking. Mange har kanskje selv vrt hjemme fra jobb i lpet av sitt yrkesliv, uten at alle dagene var helt ndvendige? Vi kjenner i hvert fall alle noen som burde tatt regninga selv for den ekstra fridagen de av og til innvilger seg p andres bekostning?
Jeg pstr at fravr fra jobb m f konomiske konsekvenser for den som er borte. Man gjr faktisk ikke arbeidet sitt, bedriftens produksjon gr ned, oppgaver blir ikke utfrt, eller de som er der m jobbe for to. Det vil fortsatt vre LOV vre hjemme ved sykdom. I tillegg kommer de underkommuniserte konsekvensene fravr pfrer ledere og kollegaer ved belastninger langt ut over de konomiske. Noen m gjre jobben med skaffe vikar, der det er mulig. En ganske overveldende oppgave for mange ledere som i mye strre grad skulle hatt tid til utve ledelse, ikke bare administrasjon. Kollegaer som hele tiden m forholde seg til kjente og ukjente vikarer. Konstant oppflging av nye personer er kostnader man vanskelig kan tallfeste. Men de er der. OG de er tunge.
Det m lnne seg g p jobb. behandle alle likt vil i min verden vre slik at du fr lik lnn for likt arbeid, nr du er p arbeid. Dersom debatten om sykefravr reduserer arbeidsmoral til et sprsml om flaks, og det ikke er lov snakke om de som utnytter systemet, har jeg intet hp om endringer i nrmeste fremtid.
Jeg hper de store, ansvarlige og helhetstenkende partiene Ap og Hyre kan sette seg ned og finne felles grunn. DET fortjener faktisk de svakeste, at vi fr et system som dekker deres behov. I mange r.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media