Falkbergetbibliograf Hans Svenne ble overrakt årtets Falkbergetstipend av kultursjef og leder av stipendkomitéen, Tor Inge Mølmann.

Tekst og foto: Jon Høsøien/Hans B. Krogh

– Det var en veldig god stemning på alle arangementene, forteller Haagenrud, og den gode stemningen slo til allerede på forspillet i Thomasgaarden torsdag kveld. Her var det en menegt velllykket poseislam og som i fjor var det ikke overraskende Svend Agne Strømmevold som stakk av med seieren og som fikk tur til NM i poseisalm på Litteraturhuset 31. oktober. Han er et oppkomme av fantasi, ordbruk, rytme og sceneglede som vi her opp knapt nok har sett maken til. Uansett hvordan det måtte gå med ham under NM, Strømmevold kommer vi til å høre mye av, og om, i tida framover. Og alt nå har han debutert med si første bok - på nettet. Et grensesprengende verk so han kaller en blok, en interaktiv sak som en mellomting av ei bok og en blogg.
Det gror
Årets litterære fest var ellers mye preget av barn og unge. Det var forfatterbesøk ved alle skolene og barnehagene, med stor begeistring begge veier, og på folkebiblioteket hadde vår egen Rita Løvseth Sandnes lesestund for barn. På forhånd hadde arrangørene bedt elvene på åttende trinnet ved Røros skole om å skrive dikt og tekster. Over 60 elever leverte varene og seks av dem var så gode at de ble lest opp og premiert til stor begeistring under festaftenen i Storstuggu lørdag kveld.
– Det gror i Falkbergets spor, sa Haagenrud som kan love at dette er noe de vil fortsette med.
Hans Svenne
Under den samme festaften ble det også et annet høydepunkt, utdelingen av årets Falkbergetstipend. Det gikk til Hans Svenne, ikke overraskende, for hans bibliografiarbeid med Falkberget. I 35 år har han arbeidet med å få en oversikt over Falkbergets virke som skribent og har uten tvil Norges størst Falkbergetsamling. De 12 siste årene har han arbeidet med å samle inn stoff til det andre bibliografibindet om dikterhøvdingen fra Ratvolden; Falkberget i utlandet, der han prøver å samle mest mulig omfattende oversikt over det som er skrevet av ham og om ham i utlandet.
– Dere er heldig som har Falkberget, sa Svenne, drammenseren som føler seg som en rørosing, da han mottok sjekken på 25 000 kroner, en plakett utformet av Svend Ryen og blomster av lederen av stipendkomitéen, Tor Inge Mølmann.
Før kveldens fest, hadde det vært en innholdsrik dag. Et svært vellykket Falkbergetseminar som sprengte møtekapasiteten og alle tidsrammer. En veldig populær litterær vandring fra Smelthytta via Vertshuset til Sangerhuset der, uten forkleinelse for de andre deltagerne, familien Aspaas varmet alle, ikke bare med sine kunstneriske uttrykk, men like mye med sin menneskelige nærhet.
Wergelandår
En annet høyedpunkt for mange var møtet med Henrik Wergeland i kapellet søndag. Her presenterte en av våre fremste Wergelandkjennere, Åsmund Strømnes, den han karrakteriserte som et av Norges største geni. Noe han så gjennom en fengende gjenomgang av Wergelands liv og virke som var så mye mer enn bare diktning. Her fikk han også hjelp av Elisabeth Matheson Solberg som med sin opplesning, ikke minst av “Juleaftenen” fra “Jøden”, grep forsamlingen sterkt. På samme måte som hun ga ny innsikt i Falkbergets diktning gjennom sin opplesning fra “Christianus Sextus” under festaftenen lørdag. Stunden i kapellet ble en praktfull markering av Wergeland i jubileumsåret.
Det er ennå ikke avgjort om det blir Litteraturfest neste år, men mye rart må skje om det ikke blir litterære høstdager på Røros også i 2009.
Åpning
Den offisielle åpningen av Litteraturfestivalen var en sterk sekvens til ettertanke. Temaet ble Russland og Kaukasus, med en spesiell vekt på Tsjetsjenia. Den reflekterte Arne Egil Tønsets innlegg om forholdene gjorde at de drøyt 100 tilhørerne fikk en kunnskap nok ikke mange sitter inne med. Han ble godt fulgt opp av forfatterne Tom Egeland, Arne Svingen, og ikke minst tsjetsjenske Musa Mutaev.
Etter at en alltid like opplagt Grete Haagenrud hadde ønsket velkommen, og varaordfører Lone Sundt Kokkvoll hadde åpnet festivalen med et ordvalg som var ren, god Rørosreklame, overtok Rita Løvseth Sandnes regien. Hunstilte spørsmål om medienes og litteraturens rolle hva angikk internasjonale konflikter før hun overlot ordet til den kjente eks Moskva-korrespondenten Arne Egil Tønset.
Arne Egil Tønset
En ting er sikkert. Ingen rørosinger kjenner Russland og det tidligere Sovjet bedre enn Arne Egil. Han berørte det geografiske, det politiske og det etnologiske.
-Ulikhetene mellom Norge og Russland er enorme, ikke bare geografisk, men vi er også diamentralt svært ulike hva angår tenkemåte. Men jeg har stor respekt for det russiske tenkesettet, sa han.
Han fryktet det som skjedde mellom Russland og NATO, og hevdet at vi var på full fart tilbake til den kalde krig. At dagens situasjon minnet om -70-tallet. Den tidligere KGB-offiseren og president, nå statsminister Vladimir Putin, benytter gamle sovjetiske metoder for å bygge opp Russland til den stormakt Sovjet en gang var. Hans nasjonalbyggingsprosess er både nådeløs og hard.
-De har en tenkning og en politikk vi slett ikke har referansepunketr til, påsto Arne Egil Tønset.
Beslan
Skolemassakren i Beslan var det verste oppdraget han var ute på, der terrorister tok skolen med 1.200 gisler var noe av det tyngste oppdraget han hadde i sin tid som Moskva-korrespondent.
Mange av gislene klarte å rømme, men hvor mange som omkom når de russiske og nordossetiske myndigheter stormet skolen. Denne aksjonen ble sterkt kritisert for den katastrofale utviklingen dramaet fikk.
-Min kjærlighet til Russland fikk næring i Kaukasus, fortalte Tønset. Selv om han påsto at det også der var grumset, og det foregår motreaksjoner som ryster verden. De er deler av et stort internasjonalt spill med kriminalitet og makt, der maktmennesker er skurker. Dette til tross, så virket det trygt for Arne Egil som korrespondent. Men bevepnede vakter fuilgte han over alt ved besøk i utbryterrepublikken Tsjetsjenia.
-Brorskap og blodsbånd er både sterke, og uunngåelige. Deres gjestfrihet er en måte å overleve på, da er nemlig terroren på utsiden, sa han.
Under sin tid der borte forsøkte Arne Egil Tønset å sette sammen biter av et puslespill. Han mener det er utopisk å tro at det var sannheten. Objektiviteten måtte han bare glemme.
Litterært
Forfatteren Tom Egeland evnet på en eminent måte å skildre årsaken til terror ved å lese noen korte utdrag fra boken Ulvenatten om terroristen Aslam, eller Ulven, og litt om årsaken til at han ble terrorist.
Arne Svingen leste for forsamlingen et kapittel fra King Sixe om Didriks smugling av kjæresten ut fra Tsjekkoslovakia ved hjelp av en tysk pilot som drev lavflyving..
Etter pausen fikk den tsjetsjenske forfatteren Musa Mutaev som ble underkastet tortur i hjemlandet, og vært i torturcella. Han kom i 2004 til Trondheim, som fribyforfatter, med kone, en liten pappeske og to plastposer. Dette etter at Pen-klubben og Den norske Helsingforskomiteen hadde engasjert seg i å få Mutaev ut.
Her skrev han boka Kuntas skygge, fortellinger fra Tsjetsjenia. Boka er sekundæroversatt via russisk. Når boken kom ut på Communicatio forlag skrev Aftenposten at den var et mesterverk i europeisk litteratur.
Han leste på tsjetsjensk en novellen Hundegrøt, om et opphold i en fangeleir. En meget sterk, informativ novelle.