Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 132 år. 1886 - 2018
Torsdag 3. januar
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

3. januar
6. desember 2018
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Rros, lille rare byen

Det ikke prosa jeg skal ta for meg, men prve finne fram til hva som gjre at Rros framheves som s spesiell. Har vrt mye p farten det siste ret ogs, og det er alltid lett pne en samtale nr hjemstedet Rros nevnes. For de fleste har et forhold til Staden vr. Enten har de vrt hit og har blitt imponert, eller s er folk flaue over ikke ha tatt turen enda.
Motivasjon for oppske Bergsta-den eller strste opplevelsen for mange, er g rundt i gata og se p husa. Det strste trekkplasteret vi har, er kanskje kun fryde yet? Kan s vre at de som tenker seg hit trenger et annet pskudd, men det er for svrt mange selve bebyggelsen vr som er s spesiell. Jeg nevnte andre steder jeg sitter med ferske inntrykk fra, som Gjvik, Troms, Sarpsborg, Bod og Haugesund. Da er det godt komme tilbake til Rros for kvile yet p noe pent se p.
Det er tydelig at Norge har blomstret konomisk etter krigen, og industri- og forretningsbygg har skutt i vret bde i byene og ut over bygda. Vi har utdannet arkitekter i det samme tidsrommet, men det ser ikke ut til at de har lrt bruke annet enn linjal nr nybygg skal tegnes. Etter krigen var poenget at det meste skulle vre billig. Krimskrams eller stas kostet kroner ekstra, og ble kuttet ut.
N kan ikke vi p Staden ta re for ha bygd etter krigen noen ny attraksjon som folk kommer hit for se p. Vi har klart gjemme bort mesteparten av de nye industribyggene nedenfor jernbanelinja og har berget mesteparten av hovedinntrykket i gata. Nybygg i gata er det noen av, og kan se oss tilbake for finne ut om det har blitt bra. Vi har bygd opp igjen smeltehytta mest mulig slik den s ut i 1888 og ser at den hrer hjemme. S er da hytta ogs opprinnelsen til Rraas Hytteplass som vel er bebyggelsens eldste betegnelse. Vi fikk Domus p motsatt kant i 1971. Betongfasaden, riktignok med overflate fra slegghaugen, ble heldigvis kamuflert med en mer passende trefasade mot Nygata for sju r siden. Om dere lesere reflekterer over utseendet til Stengelgrden og bankbygget p Nilsenhjrnet, hotellet eller Rrosheimen, s antar jeg at det kommer ideer som kunne ha hevet helhetsinntrykket.
Rrosheimen ble utseendemessig en tabbe, ved at vindusomrammingene som er et typisk rrostrekk, ble uteglemt. N har den nye eieren ftt avslag p forslaget om rette opp tabben. Vi har Essostasjonen og Shellbygget som hver for seg er eksempler p skikk og usikk. Arkitekten for det frste selskapet kunne ikke skjnne hvorfor en bensinstasjon p Rros skulle se annerledes ut enn i resten av riket, mens eieren av det andre prvde bygge noe som kunne st i stil med stasjonsbygget ved siden av, noe han ikke fikk lov til.
Bygg i Rros i likhet med andre steder er underlagt plan- og bygningsloven, lik for hele landet. Ut over loven, kommer skjnn fra arkitekter, byggherrer og saksbehandlere. Folkevalgte har liten makt til synse. Om vi mener at nybygging p Rros kunne ha vrt penere og mer i rett stil, m vi f et bredere utvalg personer til vurdere pent og upassende. Byggeskikkpris er et skritt p vei. Den kommer etterp. Vi skal kanskje bygge ut en ny bydel p ra om noen r. Da br vi ha p plass et bredt sammensatt fasaderd som kan srge for at lokal byggeskikk blir tatt vare p. Smak og behag kan diskuteres, men det er vi plassinger som selv m ta p oss hovedansvaret for at Rros beholder den ekte rrosiske byggeskikken.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media