Tekst: Hans B. Krogh

Dette er i det alt vesentlige skrevet av professor emiretus i prosessmetalurgi Arne Espelund som var tilstede i Hiort-Engan.
Espelunds påstand var at torva som var hentet på Singsås ikke var helt god. I tillegg til at den ikke gir mye malm, er silisiuminnholdet for høyt.
Vitenskap
Arne Espelund mener vi må bli mer raus med bru av ordet vitenskap. Prosessene som ble brukt under jernproduksjonen i jernalderen har vi ikke klart å gjenskape, sier han. Ut fra dette mener han at det var ypperlig vitenskap de benyttet ved fremstillingen av jern, eksempelvis oppe i Varglia på Sundet.
Import/eksport
Under vår fortids jernproduksjon måtte det importeres arbeidskraft, da dette var en arbeidskrevende prosess. Skulle de lokale bønder stå for produksjonen, ville gårdene bli lagt brakk.
I tillegg ble det også fra vårt distrikt eksportert store deler av den jernproduksjonen som foregikk her. Årlig gikk det med rundt ett kilo jern pr. gårdsbruk. Dette ble benyttet til hestesko, redskaper og spiker.
Totalt tror fagkunnskapen at det ble produsert rundt 10 tonn jern i Varglia.
Varglia, eller Varglibusten betraktes av Espelund som en av de mest interessante røsteplasser.
Forsøk
Han poengterte at dette var et forsøk, og at slike forsøk kunne ha fire ulike resultat.
Det første alternativet er det vellykkede forsøk som lar seg forklare. Stort bedre kan det ikke bli.
Alternativ to er det vellykkede forsøk som ikke lar seg forklare.
Så kan det bli et mislykket forsøk som lar seg forklare. Arne Espelund mente at et slikt resultat slett ikke var bortkastet.
Det verst tenkelige resultat er det mislykkede forsøk som ikke lar seg forklare.
Hvilket av de fire alternativer de ble enige om gjaldt prosessen i blæsterovnen i Hiort-Engan skal være usagt.
Dette til tross, en av pådriverne for dette prosjektet, smeden Jo Bjørner Haugom hevder det var et vellykket resultat til tross for at de ikke evnet å få slagget til å skille seg fra den røsta myrmalmen.
Ny ovn
Dette har medført at de har bygd en ny blæsterovn i løpet av helga. Der føres lufta fra belgene inn på et annet sted, ovnen er ikke like vid, og avtappinga for slagget er flyttet litt lengre opp.
Jo Bjørner Haugom regner med at denne ovnen vil bli testet i løpet av august.
Lokal myrmalm
Jo Bjørner Haugom er svært interessert i å få tips om hvor det kan finnes lokal myrmalm. Han håper at de som har slike opplysninger kan gi beskjed til Hiort-Engan.
Han tror også at det skal være mulig å finne igjen det området de benyttet for å hente myrmalmen ved Varglia. Likevel er det interessant å få rede på andre plasser, da han har god tro på at neste gang skal de klare å lage jern som kan benyttes i smia.
Fra Borre
Fra Borre Vikinglag kom det to personer som som har fremstilt jern i forbindelse med Borrekaupangen. Denne foregår ved gravstedet fra rundt år 600, Borrehaugene.
Disse to var Ragnar Johansen og Ragnar Larsen.
Disse to har vært med på å utvinne jern under denne kaupangen som startet i 1992.
Før de satte i gang hadde de telefonisk kontakt med Arne Espelund flere ganger. Det andre året ga et godt resultat, da de fikk ut tre og et halvt kilo fint jern som blant annet ble benyttet til knivproduksjon.
De har også holdt seminar om jernblestring. I tillegg laget de sin egen kølmile for produksjon av nødvendig trekull.
Borrekaupangen er etter hvert blitt en egen turistattraksjon med rundt 10.000 besøkende.
I denne forbindelse avvikles også Vestfoldfestspillene i tillegg til en oppføring av “Slaget ved Hastings”.
Det er mange som stiller med egne håndverksprodukter, og det er aktiviteter for barn.
Lokalt arrangement?
Torgeir Leander Henriksen har uttalt et ønske om at hvis de lykkes med blæstringen, kunne dette bli en turistattraksjon.
Da var kanskje Borrekaupangen i miniatyr noe å vurdere? Hiort-Engan har potensiale til ulike arrangementer.